Dødsstraff er galt uansett hvordan man vrir og vender på det. Cowboystaten Texas, USA, synes dessverre annet. Dog, skulle en annerledes leseropplevelse allikevel friste, kan boken Texas Death Row: Last Words, Last Meals, Last Rites (Bill Crawford) kanskje falle i smak, om enn på en smule makaber måte.
Den holder hva tittelen grovt indikerer: Siden dødsstraff igjen ble gjort lovlig i staten Texas i 1977, har fengselsvesenet sendt hundrevis av fanger til de evige jaktmarker ved bruk av den elektriske stol og flerfoldige giftinjeksjoner. De domfelte blir presentert i kronologisk rekkefølge etter henrettelsesdager, med fullt personalia, samt deres siste gjøremål, deres siste måltid og deres siste famøse ord; noen ganger dypt urovekkende, andre ganger dypt rørende. I Amerika har Texas Death Row blitt en slags pro-death penalty-bok, men om det var forfatters intensjon er jeg ikke sikker på. Om man ikke setter kirkekaffen i halsen, får man iallfall en fin anledning til å trene sine toleransemuskler. Vond, men fascinerende lesning.
2 kommentarer:
Se Dancer in the dark av Trier hvis du ikke har lest den. Den er en viktig kommentar til debatten om dødsstraff.
Jeg er ikke hva man kan kalle begeistret for Lars von Triers verker. Jeg synes "Idioterne" var idiotisk, og "Breaking the Waves" et temmelig vondt mageplask av en film. "Dogville" klarte jeg ikke å se ferdig, og det samme med "Dancer in the Dark" (som jeg først og fremst ønsket å se grunnet Björk). Dessverre, kan man kanskje si. Men nå har han fått nok sjanser.
Legg inn en kommentar