tirsdag 17. mars 2009

Crimes and misdemeanors



Ikke bare er det min favoritt blant Woody Allens glimrende katalog av filmkunst, det er en av mine virkelige filmfavoritter. Jeg skulle gjerne ha skrevet en hederlig og panegyrisk omtale, malt med gullbelagte superlativer. Kastet konfetti og lovord. Men det ville være fåfengt. Mine verdiløse ord ville uansett ha bleknet sammenlignet med denne juvel. Se den. Så enkelt kan det sies. Se den!

6 kommentarer:

Janke sa...

Jeg slutter meg til dine betraktninger. Dette er en av topp fem av Allens filmer. Uups - hvem er de fire andre?
The other woman
Manhatten
Annie Hall
Hannah and her sisters
Radiodays
Husbands and wifes
A midsummer night's sex comedy
September
Interiors.
Ok, da det blir topp ti den ligger og vaker blant.
Enig med utvalget?

Lille søster sa...

Ja, den er flott!

Tehme Melck sa...

Sannelig ikke dårlig å klare å velge en favoritt hos Woody Allen. Jeg har bare klart å finne en kandidat til den motsatte enden av skalaen, og det er "Melinda and Melinda". Noen av hans tidligste, som for eksempel "Bananas" er heller ikke store filmer, men dog med affeksjonsverdi nettopp fordi det er tidlig Woody Allen. Jeg har samlet meg et stort utvalg av filmene hans etter hvert og blir aldri lei av å se dem i reprise. Jeg liker også de nyeste filmene hans - sist lørdag var det "Vicky Christina Barcelona" på hjemmekinoen, og jeg satt som fjetret fra begynnelse til slutt. Igjen.

Sjeldnere enn sorte svaner sa...

Man kan jo undre hva kriteriene er for beste "komedie", hvilket jo gjerne er betegnelsen på Allens filmer. Er det den som får meg til å le mest? Neppe. Men igjen, tja. "Crimes and misdemeanors" er uansett den Allen-filmen som først smeltet mitt hjerte, og også appellerte rent intellektuelt. Det er den Allen-filmen jeg har sett flest ganger. Senest for to kvelder siden. Rollebesetningen er superb, dialogen uovertruffen, og selvfølgelig den Dostojevskij-aktige, men typiske Allen behandlingen av temaet moral, Bergman-innflytelsen i tro/tvil, metahumoren, osv., er genial. Den traff meg umiddelbart for flere år siden, og den treffer meg igjen. En sann klassiker. "Annie Hall" er selvsagt svært hyggelig, men jeg setter "Manhattan" høyere. Jeg har alltid likt "Zelig", "Broadway Danny Rose", "Love and Death" og "What's new Pussycat?". Kanskje setter jeg "Husbands and Wives" på en annenplass. "Match Point" var også en svært hyggelig overraskelse. Men hvor har du fått tak i "Vicky Christina Barcelona"? Jeg trodde den ble sluppet på DVD først i juni ...?

Tehme Melck sa...

Jeg er abonnent hos www.lovefilm.no og de har den i hvert fall tilgjengelig på DVD.

Ellers vil jeg bare si at "Manhattan" har en av de beste åpningsseksvensene som finnes på film, men det er det vel utbredt enighet om.

Nylig hadde jeg også et gjensyn med "Radio Days" (nevnt i bloggen). En utrolig varm og morsom film med tilbakeblikk på en barndom i 1940-årene.

Sjeldnere enn sorte svaner sa...

Sannelig. DVD-en var visst tilgjengelig en rekke steder, og nå har jeg anskaffet meg et eksemplar. Jeg gleder meg som en sirklende gribb over et krabbende måltid i en drepende varm ørken. Eller noe sånt.