tirsdag 17. februar 2009

Pessimisme


Peter: Hva slags fysikk driver du med?
Lloyd: -Noe mye verre enn å sprenge kloden.
Peter: Javel? Finnes det noe som er skumlere enn verdens destruksjon?
-Ja.
Vissheten om at det ikke spiller noen rolle uansett. At alt er tilfeldig.
At det begynner uten mål og mening fra ingenting ...og til slutt forsvinner for alltid. Jeg snakker ikke om verden. Jeg snakker om universet. Verdensrommet - tiden - bare ...en midlertidig krampetrekning. Og jeg blir betalt for å bevise det.

Og du føler deg sikker, når du på en kveld som dette ser alle de millionene med stjerner? At ingenting betyr noe?
-Jeg synes det er like vakkert som deg.
En vag stemning av en dyp sannhet som bare svinner av sted.
Men så blir jeg overmannet av mitt profesjonelle perspektiv, av et mindre forhåpningsfullt, mer dyptpløyende syn på det, og jeg forstår det slik det virkelig er. Vilkårlig, moralsk nøytralt, og utenkelig voldelig.


Fra Woody Allens "September" (1987)

4 kommentarer:

Lille søster sa...

Bra film. Lenge siden jeg har sett den. Det er mye jeg har glemt. Kunne vært fint med et gjensyn.

Sjeldnere enn sorte svaner sa...

Tja, ikke hans beste. Men langt bedre enn f.eks. "Everyone says I love you", hvilken jeg finner bent frem kjedelig. Woody Allen er uansett i særklasse.

Janke sa...

September er en av de store!! Alt fra estetikken til dialogene. Interiør er også stor. Nå fikk jeg lyst på en helg med Woody på dvd. Og jeg har den siste til gode - har du sett den?

Sjeldnere enn sorte svaner sa...

Joda, sommerhuset er hyggelig det. Dialogen har vi hørt bedre. Men Mia Farrow er stor, som vanlig. Terningkast 4,8.
Liker du denne, burde du prøve "Høstsonaten" av Bergmann; hvilket mer eller mindre fungerer som en slags "mal" for "September". Hvis du med den siste refererer til "Vicky Christina Barcelona", så nei. Men jeg gleder meg til å se den. Jeg synes Allens filmer falt litt i kvalitet på slutten av nittitallet (med noen unntak)- og konsentrerte meg i stedet for de tidligere filmene. Men med "Match Point", som jeg virkelig liker, begynte ting å se lovende ut; den aldrende kunstner er atter tilbake på vinnersporet.