Gabriel Honoré Marcel (1889 - 1973) var en fransk filosof og forfatter. Han studerte ved Sorbonne og ble 18 år gammel diplomert for en avhandling om om Coleridges metafysiske idéer og deres forbindelse med Schellings filosofi. Hans doktoravhandling, som ifølge Etienne Gilson dreier seg om "mystikkens filosofiske grunnlag", er aldri blitt fullført. Marcel hørte til Henri Bergsons venner og er i sin tenkning påvirket av ham. Han vokste opp i et religiøst indifferent miljø, men en lang utvikling førte ham frem til kristendommen, og han ble døpt og gikk inn i den katolske kirke 23. mars 1929.
Ved siden av Sartre sto han som den fremste representant for eksistensialismen i Frankrike, men hans kristne metafysikk gjorde ham til Sartres farligste kritiker. Av hans filosofiske verker må nevnes de to "metafysiske dagbøker", "Journal métaphysique" og "Etre et avoir", (Et mysterium som gjøres til gjenstand for refleksjon, vil nødvendigvis gå over til å være et problem). Og videre "Homo viator", "Du refus à l'invocation" og "Les hommes contre l'humain". Hans tenkning kommer også til uttrykk i en serie skuespill, bl.a. "Le Seuil Invisble", "Le Dard", "Le Chemin de Crète".
Han var også redaktør for samlingen "Feux croisés", franske oversettelser av utenlandsk litteratur, teaterkronikør i Nouvelles Littéraires og medarbeider i en rekke franske og utenlandske tidsskrifter, samt musikkritiker og komponist.
I 1948 ble han tildelt Det franske akademis Grand prix de littérature for hele sitt verk. I 1952 ble han valgt til medlem av L'Académie des Sciences Morales et Politques i Paris etter Emile Bréhier, og noen år senere ble han tildelt Goethe-prisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar