
Gabriel Marcel, den forhenværende franske (og kristne) eksistensfilosofiens grand old man, har med boken "Eksistens og erkjennelse. Betraktninger over det ontologiske mysterium" tatt sitt utgangspunkt i hvordan mennesket i vårt overmekaniserte samfunn blir redusert til noe "funksjonerende" - "verdiene blir uttømt i og med at de fyller sine forskjellige funksjoner i samfunnet".
Hans intrikate og tungleste, men høyst lesverdige essay er et vesentlig innlegg i den filosofiske debatt om menneskets situasjon, også den dag i dag (det ble skrevet i 1949). Marcels hovedtese er at menneskets frihet kun kan gjenerobres i det personlige forpliktende forhold til "det ontologiske" - til det egentlige værende som er eksistensens opphav og mål. Ergo: Den menneskelig frihet springer ut av det forpliktende forhold det har til Gud.
Litt mer om Gabriel Marcel finner du
her.