Dagens filosofiske boktips

Gabriel Marcel, den forhenværende franske (og kristne) eksistensfilosofiens grand old man, har med boken "Eksistens og erkjennelse. Betraktninger over det ontologiske mysterium" tatt sitt utgangspunkt i hvordan mennesket i vårt overmekaniserte samfunn blir redusert til noe "funksjonerende" - "verdiene blir uttømt i og med at de fyller sine forskjellige funksjoner i samfunnet".
Hans intrikate og tungleste, men høyst lesverdige essay er et vesentlig innlegg i den filosofiske debatt om menneskets situasjon, også den dag i dag (det ble skrevet i 1949). Marcels hovedtese er at menneskets frihet kun kan gjenerobres i det personlige forpliktende forhold til "det ontologiske" - til det egentlige værende som er eksistensens opphav og mål. Ergo: Den menneskelig frihet springer ut av det forpliktende forhold det har til Gud.
Litt mer om Gabriel Marcel finner du her.

Gabriel Marcel

Gabriel Honoré Marcel (1889 - 1973) var en fransk filosof og forfatter. Han studerte ved Sorbonne og ble 18 år gammel diplomert for en avhandling om om Coleridges metafysiske idéer og deres forbindelse med Schellings filosofi. Hans doktoravhandling, som ifølge Etienne Gilson dreier seg om "mystikkens filosofiske grunnlag", er aldri blitt fullført. Marcel hørte til Henri Bergsons venner og er i sin tenkning påvirket av ham. Han vokste opp i et religiøst indifferent miljø, men en lang utvikling førte ham frem til kristendommen, og han ble døpt og gikk inn i den katolske kirke 23. mars 1929.
Ved siden av Sartre sto han som den fremste representant for eksistensialismen i Frankrike, men hans kristne metafysikk gjorde ham til Sartres farligste kritiker. Av hans filosofiske verker må nevnes de to "metafysiske dagbøker", "Journal métaphysique" og "Etre et avoir", (Et mysterium som gjøres til gjenstand for refleksjon, vil nødvendigvis gå over til å være et problem). Og videre "Homo viator", "Du refus à l'invocation" og "Les hommes contre l'humain". Hans tenkning kommer også til uttrykk i en serie skuespill, bl.a. "Le Seuil Invisble", "Le Dard", "Le Chemin de Crète".
Han var også redaktør for samlingen "Feux croisés", franske oversettelser av utenlandsk litteratur, teaterkronikør i Nouvelles Littéraires og medarbeider i en rekke franske og utenlandske tidsskrifter, samt musikkritiker og komponist.
I 1948 ble han tildelt Det franske akademis Grand prix de littérature for hele sitt verk. I 1952 ble han valgt til medlem av L'Académie des Sciences Morales et Politques i Paris etter Emile Bréhier, og noen år senere ble han tildelt Goethe-prisen.