Jeg gir opp.
Det ble kun 107 sider av F. Scott Fitzgeralds "Den store Gatsby". Litt over halvveis.
Omlag én måned, med mange avbrudd samt lesning av andre bøker ved siden av, har det tatt meg å komme til side 107 av den prisbelønte roman hvilken jeg har hørt så mye godt om. Denne amerikanske klassikeren som tillegges verdier langt utover det rent litterære, sosiologiske såvel som historiske, fant jeg, tja, en smule kjedelig.
Det føles naturligvis som et svik ved å klappe den sammen nå, men den fenget meg simpelthen ikke. Jeg føler den burde ha gjort det; tidsepoken, miljøskildringene, språket, kjærlighetshistorien og hvaikke burde være tiltalende nok for en romantiker som meg. Men altså ikke.
Den bare "passet" meg ikke. Tiden var kanskje ikke moden. Hva enn dét måtte bety.
Etter å ha lest Maughams mesterlige "Det farvede slør", føltes det som om jeg gikk ned flere divisjoner ved å stifte bekjentskap med Gatsby, Nick, Daisy og de andre på de overdådige festene (i et desillusjonert samfunn) hvor begjæret etter status, makt, penger, men også kjærlighet står høyt i kurs.
Det er selvfølgelig ikke første eller siste gang jeg legger fra meg en halvspist bok, men dette gjøres med tyngre hjerte enn ellers. Jeg følte jeg burde ha likt den. Men, kjære Fitzgerald. Nå har du fått din sjanse. Beklager.
