Gabriel Marcel, den forhenværende franske (og kristne) eksistensfilosofiens grand old man, har med boken "Eksistens og erkjennelse. Betraktninger over det ontologiske mysterium" tatt sitt utgangspunkt i hvordan mennesket i vårt overmekaniserte samfunn blir redusert til noe "funksjonerende" - "verdiene blir uttømt i og med at de fyller sine forskjellige funksjoner i samfunnet".
Hans intrikate og tungleste, men høyst lesverdige essay er et vesentlig innlegg i den filosofiske debatt om menneskets situasjon, også den dag i dag (det ble skrevet i 1949). Marcels hovedtese er at menneskets frihet kun kan gjenerobres i det personlige forpliktende forhold til "det ontologiske" - til det egentlige værende som er eksistensens opphav og mål. Ergo: Den menneskelig frihet springer ut av det forpliktende forhold det har til Gud.
Litt mer om Gabriel Marcel finner du her.
5 kommentarer:
Sorte svaner er blitt en sort blogg, og desverre skrekkelig vanskelig å lese for mine bebrillede. Kontrasten mellom skrift og bakgrunn er for liten... og mørket for tett..men hvem har sagt at det skal være lett å tilegne seg visdommen....?spør Predikeren.
Det gjør meg bedrøvet å høre - men kanskje det er bedre sikt nå ...? Jeg følte bloggsiden trengte en liten finpuss, og trodde jeg hadde funnet noe som i alle fall tilfredsstilte mine krav: Anonym grå, bortgjemt sort.
Er det visdom du søker i denne askeskyen av en blogg, er jeg nok redd du må lete lenge - ihvertfall "visdom" signert denne herremannen.
Men takk for fredagssmigeren.
Takk!
Jobben blir adskillig enklere!
Jeg ser jo de eksotiske trekk ved mørke, sorte bloggsider, men for meg holder det lenge med sorte bokstaver og mørke sinn!
Igjen, takk for hensynsfullhet, fra Predikeren.
Supert. Nå fikk jeg med meg teksten under bildet!
Jeg likte godt konklusjonen hans, men at franskmenn snakker om "plikt"? Det trodde jeg var den tyske ånd, mens den franske hadde mer "kjærlighet" i sin ånds eksistens...det må ha blitt mikset av globaliseringen og det mulitikulturelle! Verden forandres...
Nei, takk. Jeg holder på å lese Sartre nå og det er fryktelig tungt. Burde kanskje plukket ham opp på norsk og ikke dansk. Det kunne ha hjelpet. Føler likevel ikke for mer eksistensialimse, hadde det ikke vært for at jeg ikke avbryter bøker (i hvertfall svært sjeldent), hadde jeg ikke lest mer om det.
Legg inn en kommentar