Leseopplevelser

Året er snart omme og det er på tide å gjøre opp regnskapet; i dette tilfelle noe så trivielt og alvorlig som årets bøker. Gjennom livets løp har det falt i min lodd å lese en hel del, både skjønnlitteratur og sakprosa, poesi og essays etc. Men dessverre ikke så mye som jeg skulle ønske. Slik er det nok for de fleste bokelskere. Med tiden blir man en mer kresen leser, og dette medfører, tror jeg, til en rikere og dypere leseropplevelse. All mottakelighet for kunstinntrykk, evnen til å skjelne mellom godt og dårlig, ekte og uekte, er avhengig av personlig oppøvelse.
Som barn var jeg nesten sykelig opptatt av leksika, atlaser og legebøker; disse ble studert både ved frokostbordet, i sengen og på toalettet. Hvorfor denne interessen kan man saktens spørre? Aner ikke. Tilgjengelighet? Vi hadde iallfall ikke bokhyllene proppet fulle av de store klassiske litterære verker. Min mor og far fant ut at det eneste kloke var å melde poden inn i en bokklubb. Astrid Lindgren, Anne-Cath. Vestly, Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, samt diverse Disneybøker var en herlig start for en lesehungrig gutt som slukte det meste. På skolen fikk jeg til min store forlystelse Andre Bjerkes morovers servert, og oppdagelsen av Ole Lund Kirkegaard var en åpenbaring. Otto er et neshorn og Gummitarzan står som tidlige humoristiske og underholdende høydepunkt; at ord kunne være så morsomt! Roald Dahls SVK gjorde uslettelig inntrykk, og erfaringen av Jules Verne har lagt seg på minne som et evig kyss. Walter Scotts Ivanhoe, Bobseybarna og Maria Gripe – det meste fungerte.
I 12-13 års alderen dabbet interessen av, og ble mer og mer skjøvet til side av film og musikk. Heldigvis blusset leselysten opp igjen etter noen år.
Men mine leseerfaringer har ikke bestandig vært udelt lystbetonet; enkelte gule flekker på den hvite snøen må man nok også spise av. Hemingway f.eks., traff meg aldri hverken i hjerte eller hode. Og jeg har prøvd! Jeg tror det var selve skikkelsen Hemingway som fristet meg; den mytiske dikteren, jegeren – urmannen. Milan Kundera og jeg ble heller aldri sjelevenner, og det samme kan nok sies om Stephen King, Erlend Loe og Arne Næss, for å nevne noen. Fantasygenren og krim har heller aldri klart å engasjere meg, selv om det nok bør nevnes at jeg kanskje ikke har prøvd "hardt nok".
Noen forfattere som imidlertid lokket meg ut av lesedvalen var Comte de Lautréamont, Douglas Adams, Marquis De Sade, Raymond Carver, Charles Bukowski og Bret Easton Ellis. Philip K. Dick og Stanisław Lem bør også nevnes. Litt senere traff filosofene meg med all kraft; Nietzsche, Wittgenstein, Kant, Russell m.fl.
Noen andre utenlandske favoritter ble Michel Houellebecq, Thomas Pynchon, T.S. Eliot, Marcus Tullius Cicero, Jorge Luis Borges og Bill Bryson. De senere år er det hovedsakelig de norske forfattere som har preget meg, og til dem som måtte mene at norsk skrivekunst er fattig - dere aner ikke hva dere snakker om.

Men det var bøker som har gjort særlig inntrykk dette året jeg skulle skrive om. Det er opptil flere, da året har vært godt rent lesemessig. Odd Eidems flanerier, samt den herlig rørende barneboken Jeppe Jansens giraff, har unektelig varmet mitt lesehjerte (især Jeppe Jansen, da jeg forstod at jeg i barndommen hadde hørt fortellingen som radioteater – åh, hellige nostalgi!). Andre gode opplevelser av året er Bulgakovs Mesteren og Margarita, Beretninger om beskyttelse av Fosnes Hansen, Arne Hestenes´ kåserier, Gud plantet en have av Arnulf Øverland, Kjell Arild Pollestads Lofottorsk på nonnebord, Veien til Rom – hvordan jeg ble katolikk og Pater Hilarion, ymse intervjuer i bokform av Niels Chr. Geelmuyden, Fluer i munnen – randbemerkninger i en barsk samtid av Hallvard Rieber-Mohn, Bjørneboes Brev i utvalg, Finn-Erik Vinjes språkbøker, diverse taler av C.J. Hambro, samt en rekke essays og artikler forfattet av Sigurd Hoel, Francis Bull, André Bjerke, Lars Roar Langslet og Jan E. Hansen. For øyeblikket holder jeg på med en historisk roman om byen Roma, kort og greit kalt Roma. Den er ført i pennen av Steven Saylor, og den lover godt.
Til neste år er ønsket å lese mer av Sigrid Undset, Ibsen og Tolstoj, samt gjenoppdage Hamsun. Antagelig blir det også mer av det teologiske og politiske. En og annen eventyrskrøne blir det helt sikkert også tid til. Jeg gleder meg allerede.
Og forresten; god jul og et riktig godt nytt år til alle bloggvenner, samt tilfeldige forbipasserende.