La oss anta at universet består av partikler og at vi kaller disse partiklene "atomer" eller "monader". Demokrit kalte dem atomer. Leibnitz kalte dem monader. Heldigvis traff de aldri hverandre, disse to, ellers kunne det ha oppstått en meget kjedelig meningsutveksling. Disse partiklene er blitt satt i bevegelse av en eller annen årsak eller underliggende prinsipp eller kanskje av noe som løsnet ett eller annet sted. Poenget er at det er for sent å gjøre noe med det nå, unntatt muligens å spise masse rå fisk. Dette er selvfølgelig ingen forklaring på sjelens udødelighet. Heller ikke har det noe å fortelle om et liv etter dette eller om min onkel Sanders forestillinger om å bli forfulgt av albanere. Årsakssammenhengen mellom det første prinsipp (dvs. Gud eller en sterk vind) og en hvilken som helst teleologisk forståelse av væren (Væren) er, ifølge Pascal, "så latterlig at det ikke engang er moro (Moro)". Schopenhauer kalte dette "vilje", men hans lege fant ut at det var høysnue. Hans senere leveår ble formørket av dette eller snarere av den tiltagende mistanke om at han ikke var Mozart.
-Woody Allen
1 kommentar:
Haha! Woody er legendarisk.
(Lene F.)
Legg inn en kommentar