Få her til lands skrev så gode noveller og petiter som Johan Borgen. Ikke mange i norsk litteratur har klart å skildre menneskesinnet så intenst og levende, i en så klar og fortettet form. Hans innlevelsesevner var bortimot enestående.
Og romanen "Lillelord" er og blir et mesterverk, en klassiker med andre ord.
Borgen debuterte med "Mot mørket" i 1925, men gjorde seg beryktet og elsket som journalist med stilistisk elan under pseudonymet Mumle Gåsegg i tredveårenes Dagbladspalter.
Aksjemegleren, kunstsamleren og forfatteren Rolf Stenersen (1899 - 1978) har tegnet et levende portrett av sin venn Borgen med en noe uortodoks penn - "Kan jeg ikke la pennen løpe fritt, har jeg ikke noe glede av å skrive":
Borgen er det merkeligste menske jeg har møtt. Jeg har aldri sett så mange sterke og motstridende egenskaper samlet i ett menske. Gir en seg til å fortelle om ham, må en ta seg i akt. En bør ikke fortelle for mye annet enn slikt som er trulig. Det er for eksempel litt farlig å si at Borgen er lys, rett i ryggen og har en spenstig kropp, men et gammelt ansikt som minner om ansiktene til Edgar Allan Poe, Baudelaire og Rimbaud. De døde alle unge. Ansiktslikheten er ikke noen tilfeldighet, Borgen har både karaktertrekk og evner til felles med dem. Han har som ingen annen utvidet grensene for min erkjennelse. For å skildre ham må jeg ty til bilder og febersetninger. Å lese Borgen er som å se blomster som gror på gjødselhaugen og samtidig fatte noe av stjernehimlen. For meg er han også den forkledte helgen. Ranglefanten som aldri har velta et glass. Den tidlig dødsdømte seeren som visste alt og skjønte alt og til og med overlevde så mange samtidige. Kunstneren som brente både for menskeheten og for hvert menske han møtte. Mannen som nådde alt og alle. Den store magikeren, kunstneren som gråt og brant, glødet og gråt, gråt og brant ustanselig. Diktet og diktet, skapte og hjalp, hjalp og diktet ustoppelig. Og ennå har ikke noen sett ham felle en tåre!
Og her er et artig klipp hvor den godeste Borgen ikke vil snakke om litteratur, men om ... sildefiske.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Deilig tekst!
Rolf Stenersen er ikke borte han heller! I tillegg til merittlisten du har nevnt kom han faktisk, i sin ungdom, til olympiaden på 200 meter. Det er ikke ofte vi får høre om denne siden ved Stenersen, men han sier selv at han satte all sin trening inn på den distansen ingen brød seg om å trene spesielt på, og at det var en lønnsom strategi!
Når en så fargerik og morsom person forteller om sin kunstneriske og merkelige venn lytter jeg og forføres!
Takk for fin kommentar og informasjon på morgenkvisten - du kjenner nok bedre til Stenersen enn hva jeg gjør! Jeg synes også teksten er herlig. Hans portrettskildring av Borgen er atskillig lengre og mer utfyllende, men jeg synes Stenersen i dette utdraget klarer å skvise essensen i én eneste krystallklar oppvaskvanndråpe.
Men hvem er du, anonyme respondent?
Det er blitt så mange navnløse kommentarer i det siste. Hva med en liten personlig hilsen.
Beklager!
Jeg glemmer ofte at jeg ikke er alene om å bruke anonymknappen.
Det er ikke for å skjule ident, men fordi jeg ofte plundrer med å få de andre knappevalgene til å fungere.
Så Predikeren beklager igjen!
Vil, når jeg først er igang, skamrose Borgens hundefortellinger!
Legg inn en kommentar