"Bloggawards 2010"

Min venn Geir - som jeg betaler dyrt for å være snill med meg - har tildelt meg en såkalt bloggaward. Høyst ufortjent og sikkert bare et utslag av naiv (men helt sikkert velmenende) veldedighet - men jeg takker såklart, og bukker mitt forundrede hode dypt, takknemlig og kinkfremkallende.
En slik "award" skal jeg altså gi videre til syv andre bloggere, som igjen skal forære den videre til andre bloggere; ja nettopp, et slags kjedebrev. Huff! Men det finnes drøssevis av gode bloggere der ute som fortjener heder og oppmerksomhet - noen faktisk så dyktige at jeg ikke tør lese dem en gang!

Vel, vel. Visse kriterier medfølger visstnok denne prisen (alt har sin pris, sukk):

- Kopier awarden til bloggen din.
- Link til den personen som ga deg awarden.
- Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
- Link til deres blogger.
- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Mitt påskudd for å gjøre dette, er jo selvfølgelig at man får skrive litt om seg selv - slik det fremgår av punkt 3: "Fortell 7 interessante fakta om deg selv". Ypperlig, meget ypperlig! Vi lever tross alt i 2010 (tjueti!, mine damer og herrer) i den navlebeskuende- og narsissistiske tidsalder. Bloggere liker å skrive om seg selv i håp om litt mediemakt - publico ergo sum. Så hvorfor ikke?
Her følger en kort reise, syv platte punkter, gjennom mine meritter og nederlag; oppsummerende plattheter med andre ord.

1. Samme år som Pier Paolo Pasolini, Hannah Arendt, Lancelot Hogben og Dmitrij Sjostakovitsj vandret slukøret til de evige jaktmarker med skjelvende englevinger og djevelhalen mellom bena - da Carlos lot seg krone til konge av Spania, Chaplin ble slått til ridder av Elizabeth den andre, og Rembrandts maleri ”De Nachtwacht” ble påført flere stygge knivriss på Rijksmuseum i Amsterdam - slå opp i historiebøkene! -meldte den rojale, sorte svane sin blodige ankomst i en søvnig by på Østlandet.
Det overdådig vakre guttebarnet ble behørig champagne-døpt (som seg hør og bør), og siden ... har det vel gått som med champagnen; mer og mer futt forsvant med årene ...

2. I barndommen ble jeg stanget av både geit og giraff(!), og spyttet på av et uoppdragent lama. I voksen alder ble jeg klort til blods av ville og mattiggende vaskebjørner - jeg fryktet rabies en lang stund, og trodde jeg skulle lide en langsom, fryktelig død som en tiltagende gal og frådende mann.
Tilsynelatende har dette fått passere uten varige og dype mén - jeg er en sann dyrevenn! Hadde nå bare dyrene likt meg ...

3. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg skulle spise middag med både Elsa Lystad og Arne Treholt (dog, ikke samtidig) - og drikke vin med Arne Hestenes. "Tilfeldigheten" var en forhenværende svigerfar som hadde jobbet med Arnes bror, høyesterettsadvokaten Olav Hestenes, og Arne (her er vi på fornavn, ja!) var en god venn av min svigerfars mor (hun hadde en nokså celeber vennekrets, ved nærmere ettertanke). Skjønt, drukket vin med Hestenes er nok å kokketere. Det var et hageselskap; jeg var knapt gammel nok til å leske strupen med Mozell. Men Hestenes sa: "Dette er vin til over 300 kroner, altså, den skal du like!".
Jeg likte hverken vinen eller mannen; begge oppfattet jeg som sure. Ikke visste jeg hvem denne Hestenes var heller. Men det var den gang.

4. Noen sier nei til atomkraft. Jeg sier nei til rosiner. Druer skal helst drikkes, -ihvertfal ikke spises tørket! Dessuten ser de ut som noe kreftleger fjerner. Fysjom!

5. Jeg takket nei til å være med i bandet Gåte i sin tid.

6. Jeg tror ikke jeg eksisterte før jeg ble født - det til tross for at min kone hevder at jeg "åpenbart levde på femtitallet, som kvinne" (!). Men, det føles som jeg har levd i Italia for mange hundre år siden. Kanskje var jeg en florentinsk renessansepoet? Eller en greve med et stort harem og ... Å, drøm du! Snarere et stykke mozzarella, tenker jeg.
Men det deilige Italia er mitt "hjemland". Å komme dit for første gang, var som å komme hjem - klisjéaktig, men sant. Italia har skjenket oss den skjønneste vin, gitt oss fullkommen kunst, gastronomiske gleder, arkitektoniske perler, en rik og definerende historie, store tenkere, livsnytende slabbedasker, grandios musikk, klodens vakreste språk - ja, til og med den korrupte politikken fenger! - på et underholdnings nivå, vel å merke.
Jeg simpelthen elsker den italienske kulturen!

7. Jeg har opplevd mirakler.


And the nominees are: (disse er alle vinnere på sin måte):

Aroundbooks og Geir Isaxen: Fordi de var de første jeg støtte på, ad tilfeldige veier, i den internettske sfære. To bokbloggere, begge profesjonelle og svært hyggelige. Jeg har plukket opp mange tips fra dem, og er takknemlig for at de vil "leke med" en jypling som meg.

Predikeren: En blogg det er vanskelig å definere; hun skriver drivende godt og med dyp innsikt, uavhengig av tema: Mat, bioteknologi, religion, hverdagshistorier osv. Jeg er fascinert - og misunnelig.

Banker på Pavens port: En manns tilnærming til katolisismen. Jeg har foreslått for ham at dette bør utgis i bokform; større kompliment kan jeg ikke gi.

Lille søster: Nok en bokblogger. Det er noe várt over denne bloggeren; en ydmyk og forsiktig tone. Ren og klar. Jeg kan ikke riktig sette fingeren på hva det er, men jeg liker det jeg leser. Snill er hun også.

Knirk: Bøker, film og musikk - stort sett. Ærlig og redelig, varmt og godt, enkel og grei. Rett på sak-aktig blogger, og dessuten, tør jeg si det? veldig ... kvinnelig. Knirk virker som en trygg, modig og livsglad kvinne.
Hun er god å lese.

Epistler: Forfatteren Tom Lotherington skriver usedvanlig godt(bare av den grunn liker jeg å lese ham), og da helst om litteratur.
Kunnskapsrik, tørrvittig og en smule elitistisk. Applaus.