Langslet om Rieber-Mohn

"Han fikk døpenavnet Gottlieb, et første forvarsel om skjebne? - Hallvard er det navnet han selv tok da han ble klosterbror. Et tyskklingende fornavn var kanskje en byrde etter krigen? Iallfall valgte han å knytte seg til hjemlig tradisjon med navnet på den folkekjære norske helgenen Hallvard av Huseby.
Familien var av solid bergensk borgerskap på begge sider, men ettersom faren, Chr. Rieber-Mohn, var redaktør i vekslende høyreaviser, kom også sønnen til å leve et ambulerende liv som barn - født i Molde 2. oktober 1922 (Molde Annonceblad), siden i Kristiansand (Christianssands Tidende) og sluttelig på Hamar fra 1932 (Hamar Stiftstidende). Selv mente han at all flyttingen kunne ha gjort ham usikker i norsk.
Det var ikke merkbart for oss andre.
Her er allerede et par trekk av biografisk interesse.
Bergenstonen i hjemmet har sikkert Gottliebs konversasjonstalent og muntre formglede - men han følte seg som hedmarking, skjønt med et mål av selvironisk koketteri og helt uten den tunghet i sessen som forbindes med fullblods hedmarkinger. Odd Eidem, som ble hans nære venn siden i livet, hadde de samme røtter og den samme sans for gode hedmarkshistorier. Å høre dem sammen var et verbalt festfyrverkeri, hvor den ene vittigheten antente den neste. De lånte hverandres "bons mots". Pateren elsket å gjengi den kvikke kommentaren hans far hadde fått da han nøt utsikten fra Høsbjør: "Her er'e fint gett, her ser'u sju kjerker og ni brennerier!" Eller den uvanlig omfangsrike ordføreren, som gikk surr i billedbruken da han holdt 17.mai-tale: "Vi er et stort folk - itte i tal, men i flateinnhold". Odd gav ham en annen yndet formulering: Hamar er den eneste by i verden der ordet "ideal" utelukkende forbindes med flatbrød".

Utdrag fra Lars Roar Langslets "Veivisere" (2008) hvor han "portretterer ni innflytelsesrike personer som har vært hans venner, veivisere og forbilder gjennom livet". Her kan Per Egil Hegges fine omtale av boken leses.