Utdrag fra Allen-papirene

Det følgende er utdrag fra Woody Allens hittil hemmelige dagbok som vil bli offentliggjort posthumt eller etter hans død, beroende på hva som kommer først.


Idé til en novelle: En mann våkner og oppdager at papegøyen hans er blitt utnevnt til landbruksminister. Han blir overveldet av misunnelse og skyter seg, men uheldigvis er geværet av den typen hvor det spretter ut et lite flagg med ordet "Pang". Flagget stikker ut øyet på ham, men han lever - en mann hjemsøkt av prøvelser som for første gang kan nyte livets enkle gleder, så som å dyrke jorda eller å sitte på en badering.
Tanke: Hvorfor dreper mennesket? Det dreper for å få mat. Og ikke bare mat: Ofte må man ha noe å drikke til.


Igjen har jeg forsøkt å begå selvmord - denne gangen ved å fukte nesen og stikke den ned i en lampeholder. Uheldigvis var ledningen for kort, så jeg oppnådde bare å kortslutte kjøleskapet. Besatt av dødstanker sitter jeg fremdeles og ruger. Jeg lurer stadig på om det er noe liv etter dette, og om de i så fall er i stand til å veksle en hundrelapp.


Jeg traff min bror i dag ved en begravelse. Vi hadde ikke sett hverandre på femten år, men sin vane tro trakk han en fotballblære opp av lomma og begynte å daske meg i hodet med den. Med tiden har jeg lært å forstå ham bedre. Jeg har endelig innsett at hans bemerkning om at jeg er "et ekkelt kryp som bare er til for å utslettes" ble sagt mer av medlidenhet enn av raseri. La oss si det som det er: han var alltid mye gløggere enn jeg - morsommere, mer beleven, mer velutdannet. Hvorfor han fremdeles står i en pølsebod er en gåte.


I dag så jeg en rødgyllen solnedgang og tenkte: hvor ubetydelig jeg er! Det tenkte jeg riktignok i går også, og da regnet det. Jeg var nedsyltet i selvforakt og overveide selvmord igjen - denne gangen ved å inhalere i nærvær av en forsikringsagent.


Idé til en novelle: En flokk bevere okkuperer Carnegie Hall og framfører Wozzeck. (Sterkt tema. Hvordan skulle det struktureres?)


I går kveld brente jeg alle mine skuespill og dikt. Da jeg brente mitt mesterverk Mørk Pingvin, tok værelset ironisk nok fyr, og jeg er nå saksøkt av noen herrer ved navn Pinchunk og Schlosser. Kierkegaard hadde rett.