Tilsynelatende har hele landet gått fullstendig av skaftet over en etterhvert så meget omtalt litterær kamp. Du vet hvem jeg snakker om.
Mediene elsker ham. Moren din synes han bare er såååå skjønn (dessuten dyp og mystisk). Bokelskere, bokhatere, bloggere, ja, tilogmed analfabetene skal lese samtlige av hans bind.
Alle vil delta i denne kampen, og alle mener noe om selve kamphanens gunst, stamina og ... hår. Ved en ren tilfeldighet så jeg hvordan VG sist lørdag presenterte den aktuelle forfatters hårsveiser(!) gjennom tidene, - dessuten, hvor han pleier å handle mat(!).
Og "kjendisstylist" Jan Thomas var oppriktig fascinert så klart...
Det er da jeg kjenner det er godt å sette seg ned i godstolen foran den sprakende peisen med et glass utmerket cognac, og kikke sultent bort på de innbydende bokhyllene. Én solid slurk, så enda én ... den brennende sødmen stiger opp i et kaldt hode, og man begynner å nikke smilende over å figurere i sin egen illustrerende klisjé.
Kanskje et par epistler av Nils Kjær kunne passe ved en sådan anledning? De frister unektelig igjen etter nettopp å ha lest ferdig Margrete Kjærs "Nils Kjær og hans samtidige". Eller enda en novelle av William Somerset Maugham? Rimbauds dikt har en sær tiltrekningskraft, Lautréamont likeså, - og Rieber-Mohns betraktninger om livet generelt er alltid forfriskende og nyttig. Dessuten, Dostojevskijs klassiske romaner er en ren nytelse, for ikke snakke om Eidems flanerier, Graham Greenes fengslende historier, eller f.eks. Sigrid Undsets manuskript om Edmund Burke. G.K. Chesterton får meg bestandig til å le (og gråte beundrende tårer), og Gabriel Marcel, Arne Hestenes, Karl Jaspers, Johan Borgen og Gunnar Heiberg skriver så knakende godt! Kanskje en novelle av Jan Jakob Tønseth, eller hva med essayets far, Montaigne? Eller skal jeg rett og slett bare bla litt i Erik Palms "Oppslagsverk for skrivebordet"? Noen historier av Woody Allen?
Mulighetene er så klart mange som Campylobacteriose ved de norske gatekjøkkener.
Men aller helst burde man lese Ibsens "Folkefiende" og et og annet om "Den kompakte majoritet". Det kunne blitt en vekker for noen hver.
Skål for monokulturen, og god bok folkens!
6 kommentarer:
Godt innlegg, Zwanen! Og du har så rett. Lenge siden jeg har lest gamle Somerset, forresten.
Men dette Knausgård-hysteriet er en storm i drammeglasset. Det går snart over. Jeg tror tilogmed at det er ganske mediastyrt, det hele. Det er ikke SÅ mange som leser ham, tross alt. Han kan se langt etter en mann som Stieg Larsson, f.eks.!
Noen som har lest "Min kamp" av Adolf Hitler?
Anonym: Ja, den har jeg lest i min ungdom.
Jeg leser den nå.
Alle sier de leser "Min kamp", så da går jeg til "kildene" for tittelen.
Så langt er jeg fremdeles i hans barndom i Østerrike.Der virket livet greit nok, men han måtte stadig gjenta "Husk, du er Tysk!" som både forklaring for ulike saker og som motivasjon og oppdragelse.
Jeg vet forsåvidt hvordan historien går, men ikke hvordan nærbildet av "hans kamp" utfolder seg.
Jeg har lest en del om Adolfs klassekamerat, Ludwig Wittgenstein (teller det?) - og synes parallellene og forskjellene i deres liv er interesssant. Hans liv var jo også en slags kamp; det er vel alles?
Jo, godt han kunne bo litt i Norge og forfatte sin Tractatus i fred og ro på landsbygda. Men jeg visste neimen ikke at han gikk i klassen til Adolf. Det er spennende.
Klart livet er en kamp, det er jo derfor vi kjemper for livet! Nesten hver dag! Bare å skrive ordbekreftelsen herunder krever min største konsentrasjon.
Legg inn en kommentar