Jeg svarer "Lyran" (og Dipsolitteraten).

1. Hur såg "lässituationen" ut i din familj? Läste dina föräldrar för dig? Läste de själva? Fanns det tillgång till böcker i ditt hem?
Jeg hadde i alle fall en meget leseglad bestemor. "Litteraturgenet" hoppet kanskje over et slektsledd, men noen bøker (blant annet en pen leksika-samling, pappas krim- og westernbøker, samt NAFs veibok) i hyllene hadde da mine kjære foresatte. Og jeg ble lest for som barn. Ofte. Lese og skrive kunne jeg imidlertid før mine blankpussede sko trippet nervøse inn i skolegården for aller første gang. Både rektor og frøken blunket og smilte ekstra lurt til meg ...

2. Hade du några andra läsande förebilder som barn? Besökte du biblioteket?
Lesende forbilder, nei. Men pappa var en svært ivrig avisleser. Det smittet over på meg i tidlig alder. Min mor tok meg av og til med til biblioteket - vidunderlig! Jeg leste/tittet i bøker om alt fra Perserkrigen, "Verdens håndvåpen", "Store oppfinnelser" til "Kong Rollo" og "Overnaturlige fenomener".

3. Fanns det tillgång till andra former av "berättande" i din barndom? Berättade någon sagor? Var du på bio eller barnteater?
Historiefortellere og skrønemakere har vi (hatt) flust av i vår slekt. Og gjerne etter et par drammer innabords har disse "formidlerne" og "stemningsskaperne" steget frem i manesjen til ellevill applaus! - jeg elsker gode historiefortellere!
Både min mor og bestemor tok meg med på kino, en sjelden gang på teater, og begge fortalte "godnatthistorier" titt og ofte, - men aller best likte jeg å liste meg opp for å sniklytte til de historiene med aldergrense og velmenende advarsler på. Jeg ble tidlig herdet for denslags.

4. När och hur upptäckte du tjusningen med att läsa?
Pappa og bestemor terpet på bokstavene, husker jeg godt. Gleden ved å knekke koden var jo en åpenbaring! Og særlig når pappa hadde skrevet ord som "fis", "promp", "pupp" eller de mer avanserte setninger som "du er dum" - pedagogikk på et skremmende høyt nivå! Vel, man lærte da iallfall å lese.
Da jeg begynte på skolen fikk jeg 18 bind med stor litteratur, - en slags Ungdommens store leksikon-serie, eller noe i den dur. Å, himmel! Dinosaurer, store oppdagelser etc. Jeg har dem ennå, riktignok på loftet til mine foreldre. De skal hentes.
Jules Verne ble en tidlig favoritt - "En verdensomseiling under havet", den leste pappa for meg. Så, André Bjerkes morovers, Ole Lund Kirkegaard, Mio min mio, Mormor og de åtte ungene, Pippi ... jeg ble et bokklubb-barn, og leste det som falt ned i postkassen. Og Donald Duck, Iskalde grøss, Hulken, Agent X9, Marvel-tegnserier osv. Resten er historie, som man sier.

5. Är det viktigt att läsa? Varför? Spelar det någon roll vad man läser?Mest ja. Det kan være viktig. Det kan også bare være underholdning, tidtrøyte - men underholdning er også (livs)viktig. Men å lese (og skrive) handler om læring. Aldri, aldri undervurder læring.

6. Vad har du lärt dig av att läsa?
Jeg er summen av hva jeg har lest, erfart, spist, drukket, elsket, hatet, slåss og seiret/tapt for. Ganske mye vil jeg tro.

7. Vad skulle du ägna dig åt om du inte läste?Elsket mer med min kone? Spilt i flere band? Blitt profesjonell haiker? Spist oftere? Kanskje hadde jeg viet mitt liv til astronomi, fysikk eller lakseoppdrett? Hvem vet? Ikke spiller det noen rolle heller. Jeg liker å lese, og håper å vedlikeholde og pleie den interessen så lenge det er meningen at jeg skal vandre på denne klode.

Og det, kjære leser, er det siste fra meg på en liten stund. For nå emigrerer jeg straks til den evige stad igjen. Der venter trøfler, skinker, pasta, vin, solskinn, vakre mennesker, store kulturopplevelser og nye minneverdige eventyr.
Ha det fint, fornuftig og en smule erotisk så lenge. På gjenhør!