Jeg gir opp.
Det ble kun 107 sider av F. Scott Fitzgeralds "Den store Gatsby". Litt over halvveis.
Omlag én måned, med mange avbrudd samt lesning av andre bøker ved siden av, har det tatt meg å komme til side 107 av den prisbelønte roman hvilken jeg har hørt så mye godt om. Denne amerikanske klassikeren som tillegges verdier langt utover det rent litterære, sosiologiske såvel som historiske, fant jeg, tja, en smule kjedelig.
Det føles naturligvis som et svik ved å klappe den sammen nå, men den fenget meg simpelthen ikke. Jeg føler den burde ha gjort det; tidsepoken, miljøskildringene, språket, kjærlighetshistorien og hvaikke burde være tiltalende nok for en romantiker som meg. Men altså ikke.
Den bare "passet" meg ikke. Tiden var kanskje ikke moden. Hva enn dét måtte bety.
Etter å ha lest Maughams mesterlige "Det farvede slør", føltes det som om jeg gikk ned flere divisjoner ved å stifte bekjentskap med Gatsby, Nick, Daisy og de andre på de overdådige festene (i et desillusjonert samfunn) hvor begjæret etter status, makt, penger, men også kjærlighet står høyt i kurs.
Det er selvfølgelig ikke første eller siste gang jeg legger fra meg en halvspist bok, men dette gjøres med tyngre hjerte enn ellers. Jeg følte jeg burde ha likt den. Men, kjære Fitzgerald. Nå har du fått din sjanse. Beklager.
8 kommentarer:
Nei, du! Hadde jeg kommet halvveis, så ville jeg sannelig min hatt fullført løpet.
Men Gatsby er kanskje ikke for gud og hvermann. Du skal se det har noe med modenhet å gjøre ?
Jeg har også slitt litt med The Great Gatsby. Jeg har forsøkt meg på den to ganger tidligere, både på norsk og engelsk, men Fitzgerald og jeg fant ikke tonen før den natta fødselen til vesla startet. For meg var DET tidspunktet da jeg var moden (i dobbel forstand!), men jeg tviler på det passer så mange andre, hehe. Nå er jeg veldig glad jeg har lest den, og jeg har naturlig nok et ekstra sterkt forhold til den.
http://friogfreidig.blogspot.com/2010/10/litteratur-nar-man-fder.html
Sesselja: Ja, det er ikke til å undres over at du må ha et spesielt forhold til denne boken. Da jeg begynte å lese den likte jeg den sånn passe godt. Så ble det dessverre et lengre opphold - og for mange avbrudd i en roman er sjelden heldig (det blir som å se film på reklame-TV opphøyet i øverste potens). Kanskje hadde jeg ventet meg noe mer? Handlingsmessig: Bare ok. Språk: Også bare ok. Jeg tror nok ikke det handler om modenhet, hehe.
Og Geir: Ja, jeg burde ha fullført, helt klart. Men kun bare for å ha pløyd meg gjennom den? Nok en bok på skrytelisten?
Når man leser en bok og ikke er til stede, når tankene søker til bokhyllene - "Åh, hvorfor valgte jeg ikke den ... eller den!?", det lugger, man gjesper, man kjeder seg, man venter bare på å bli ferdig. Da forsvarer jeg en slik handling. Man kan ikke like alt, heller. Kanskje leser jeg den ved en senere anledning. Eller kanskje det simpelthen ble Gatsby-bye,bye?
Og nå, over til været!
Har også gitt opp den boka.
Og jeg er enig i at det er uheldig med pauser i lesingen. Det farvede slør er fin!
Ser man det, vi er flere i samme båt.
"Det farvede slør", som jeg nylig leste for første gang, var en herlig opplevelse. Anbefaling er herved gitt. Og nå er jeg i gang med "Catalina". Flere godbiter venter - la fråtsingen begynne!
Den er litt sånn som Jenny av Undset - sikkert bra da den kom, men nå er de vandlige å komme gjennom. Vi lever for kort til å fullføre bøker vi ikke får sving på. Klok er du, som satte den tilbake i hyllen!
"Det farvede slør" er nydelig. Filmen også!
Jeg vet du har skrevet et innlegg om filmen; jeg har ikke sett den ennå, men er naturligvis nysgjerrig.
Legg inn en kommentar