- Hemingway skriver en god del som jeg ikke forstår, fortalte Matilda. - Særlig det om menn og kvinner. Men jeg likte boka veldig godt likevel. Han forteller sånn at jeg føler at jeg er med på alt det som skjer.
- En virkelig god forfatter gjør alltid det, sa fru Phelps. - Og bry deg ikke om det du ikke forstår. Bare len deg bakover og la ordene komme til deg, akkurat som om det skulle vært musikk.
- Det skal jeg gjøre.
Hver eneste kveld leser min kone og jeg (vi tar det annenhver gang) for seksåringen; akkurat nå er det "Matilda" av Roald Dahl, også kjent som "verdens mest geniale barnebokforfatter" (hvert år selges visstnok mer enn 1 million eksemplarer av hans bøker). Å lese "nattabok" annenhver kveld - noe vi har gjort siden hun var rundt to år - betyr jo at vi som fortellere mister en betydelig del av handlingen. Men det vesentlige og det viktigste er jo at hun får oppleve bøkenes magi, da er det naturligvis irrelevant om vi mister tråden her og der.
Vi har akkurat avsluttet den smånifse "Heksene" av samme forfatter, og nå gyver vi altså løs på fortellingen om den fire og et halvt år gamle Matilda - det lille geniet som i løpet av seks måneder hadde lest disse bøkene:
Store forventninger av Charles Dickens
Nicholas Nickleby av Charles Dickens
Oliver Twist av Charles Dickens
Jane Eyre av Charlotte Brontë
Stolthet og fordom av Jane Austen
Tess fra D'Urbervilles av Thomas Hardy
Til jord skal du bli av Mary Webb
Kim av Rudyard Kipling
Den usynlige mann av H.G. Wells
Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway
Larmen og vreden av William Faulkner
Vredens druer av John Steinbeck
De gode vennene av J.B. Priestley
Brighton Rock av Graham Greene
Kamerat Napoleon av George Orwell
En ganske imponerende liste (jeg har på langt nær lest alle disse). Men selv har vi ingen ambisjoner om å brøyte oss gjennom verdenslitteraturens kanoner - enda jenta vår er seks og et halvt år!
Men å fortsette å lese nifse, koselige, pedagogiske og tøysete bøker på sengekanten, det skal vi forhåpentlig gjøre en god stund til. Leselysten (og skrivelysten, jeg tror nok det henger sammen) er i alle fall tent.
5 kommentarer:
Innlegget ditt gir gode assosiasjoner og masse nostalgi. Plutselig var barna så store at jeg måtte pakke bort alle Thomas bøkene, og Karsten og Petra. Og de fantastiske Bæ og bø bøkene. Snufs. Men jeg gir dem ikke fra meg - de er en kilde til en spirende forventning om hvor fantastisk det blir å bli bestemor en gang om 15 eller 20 år..
Kos dere!!
Herlig!
Vi har kalt dattera vår Matilda, og det uten å ha lest Roald Dahls bok om Matilda, til tross for at både mor og far har vært Dahl-fans. Nå gleder vi oss til å gjenoppdage Dahl og lese Matilda til Matilda om noen år. Enn så lenge 'leser' vi myke billedbøker og en fargerik bok om en and som vil bade - hun er tross alt bare 3 mnd. ;-)
Gratulerer med en ekte Matilda!
Nei, hvorfor skal man kaste barnebøker? Her går de rett og slett i arv (dvs. de som ikke er tygget i stykker, tegnet i, revet i fillebiter).
Men jeg liker ikke de barnebøkene som koster 229 kroner, som inneholder fem sider - én side med en tegning av en ball (og teksten "en ball!", én side med bilde av et tre (og teksten "et tre!") osv. Da lager jeg tegninger og eventyr selv.
Digger høitlesning.
Må bare anbefale Mikael Endes to bøker om "Jim Knapp og Lukas lokomotivfører" og "De ville tretten"
Det er to bøker som overgår det meste jeg har vært borti. Vi er så vant til å trekke frem "Den uendelige historie" av Ende, så andre bøker av ham kommer rent i skyggen.
Likedan er boken "Momo og kampen om tiden" av samme, en perle,sier predikeren
Herlig innlegg som ga meg masse flashbacks både til egen barndom og da barna var små. Det er faktisk litt trist at de ikke ønsker å bli lest for lenger. Og selv om det nå går fortrinnsvis i vampyr- og kjærlighetsromaner, er i alle fall lesegleden tent! Det er det aller, aller viktigste! Og så får det andre komme etter hvert ... ;-)
Legg inn en kommentar