er bloggens tilstand per idag, det er iallfall hva overskriften vagt prøver å fortelle. Og diagnosen? Tja.
Innleggenes frekvens og hyppighet er en sørgelig nedadgående pil på et skremmende hvitt skjema, og kvaliteten har gått fra middelmådig til Dagblad-nivå. Ikke er jeg en flittig besøkende hos andre skribenter heller. Det er for tiden vanskelig å mønstre en særlig entusiasme, både som gjest og vert. Bortkastet tid og energi, er hva jeg føler når ofrer bloggen noen tanker. Byrde, tungt ansvar, slettes ingen glede. Man skriver for nattbordskuffen. Vedkommende befinner seg for tiden i et mentalt vakuum, åndelig tuberkulose så å si -ikke engang en lyst eller et ansvar til å stelle ved bloggens grav er å spore.
Og hvorfor fortelles dette? Hvorfor ikke bare stenge sjappa, kaste nøkkelen i nærmeste vulkan og fordufte for godt? Kanhende en forpliktelse melder seg overfor de få lesere? Ulmer det fremdeles svakt i ildstedet? Banker hjertet?
En tanke har nok streifet meg: Kanskje hva bloggen trenger er, ikke bare et spark i familieskinka, men et fullstendig hamskifte, en revitalisering, et kompass og en retningsans. Altså ikke bare en ansiktsløftning, men en organtransplantasjon. Ny hjerne for eksempel.
Kanskje det er lettere å drifte en spesialblogg hvor premissene er gitt, rammene klare og tydelige. En smal, sær spesialblogg? Kanskje vil man som floskelen fugl Føniks stige fra asken for atter å legge råtne egg i det store redet vi ynder å kalle webben. Hvem vet?
Kommer det ikke mer fra denne kanten, så i tilfelle - takk for meg, det har vært en blandet affære, mildt sagt. Og så ble det tyst.
5 Grynt:
Dagblad-nivå tror jeg aldri det er fare for at du havner på, og tyst blir det neppe blant leserne dine i hvert fall. Jeg må bare si at jeg kjenner meg veldig godt igjen - blogginspirasjonen går opp og ned som så mye annet her i verden. Ta deg en pause og la bloggen komme tilbake til deg hvis den vil, ikke stress med om du skal komme tilbake til den.
Nei nei og atter nei.
Har idag mottatt Deres avskjedssøknad, og den innvilges ikke!
Legg Dem inn på nærmeste asylmottak og send regningen til oss. Ta et avbrekk og kom fornyet, frisk og opplagt tilbake. Innvilg Dem selv en rotbløyte, og send regningen til noen andre.
Men ikke la det bli tyst!
Blogge gjør man fordi man har lyst. Jeg liker bloggen din veldig godt. Jeg håper du får lyst til å blogge for da kan jeg lese videre.
Predikeren sier:
Høstdepresjoner kan være forbigående!
Hei.Advarsel!!
Sotteseng er dødelig!
Snorre beretter om norges eneste konge som tilbragte tid der, han het
Olav Kyrre, og han døde på sotteseng!
Få bloggen ut av silkedynene! Sjal og tøfler er langt å foretrekke!
Legg inn en kommentar